Michael Kors makeup bag

september 19, 2017

Et morelltre strekker seg opp over glass­taket på det gamle kunstneratelieret der stylist Mathieu Barthelat-Colin bor. Her forsøker bakgårdskattene å fange trostene, som kommer for å fange bærene. Og her faller morellene ned på taket om natten. Det er romantikk, som grenser opp mot poesi.Ikke si det. Jeg er nettopp blitt single, klager Barthelat-Colin.Utenfor den grønne porten der han bor, blinker lysene grelt fra steder som Sexodrome og Hammam. Her er overprisede turistkafeer og prostituerte som mingler med de tilreisende hordene. Men innenfor?Barthelat-Colin spiller jazz for åpne vinduer mens naboene kommer hjem for kvelden: Et par med stilig barnevogn, en mann med kaker i pappboks. Innenfor porten er en hel liten landsby full av de nye innbyggerne i Paris’ gamle horestrøk. For noe har skjedd i gatene guidebøkene inntil nylig advarte mot. Den som går inn i smågatene, går rett inn i et av Paris’ ferskeste trendstrøk.

For rundt 20 år siden flyttet hun til Paris, der hun nå driver utleiefirmaet Haven in Paris og bloggen Hip Paris.Nesten alt det er borte nå. De siste årene har det bare eksplodert. Da jeg først flyttet hit var Dirty Dick et pornosted – faktisk var den det inntil et par år siden.Nå er Dirty Dick blitt en av strøkets kuleste barer, og strøket sør for Pigalle er kjent for mer enn lugubre forretninger og triste skjebner. Nå huser det også gourmetbistroer og cocktailbarer, små butikker med skandinaviske klær og møbler, vintagesmykker og moderne kaffekultur. Boboene – de borgerlige bohemene med stil, penger og en velutviklet sans for luksusbaguetter og «riktige verdier» – har reidyllisert området som var blitt så tarvelig at amerikanerne etter andre verdenskrig døpte det Pig Alley.Nå kaller de det Sopi, som i South of Pigalle, skjønt pariserne selv fnyser av en slik inndeling. Uansett navn: De gamle, trange gatene er igjen stedet å være for mat, shopping og landsbystemning.

Rue des Martyrs er livsnerven i strøket. Navnet har den fra tiden da martyrene slepte sine kors opp den bratte bakken til toppen av Montmartre. Nå er gaten ren vellyst:Ut fra bakeriene siver aromaen av sukker og vanilje. En eldre dame etterlater seg et kjølvann av tuberose. I skyggefulle kroker lukter det fortsatt av kalksten og tiss, mens inne hos grønnsakshandleren dufter det av melon og modne stenfrukter. Her er bråmodne ferskener, belgiske vafler, det er «brunsj» her og «bio» der. Det er rå reker og norsk røkelaks, korsikansk og spansk spekemat, franske oster og en hel butikk med bare syltetøy.

No Comments

Comments are closed.